Debatt: Elever med nedsatt hørsel må få undervisning på samme vilkår


Barn og unge med nedsatt hørsel har blitt integrert i skoler de siste 20 årene. Nå er det på tide vi kommer ett skritt videre slik at alle elever får en likeverdig undervisning – uansett om de har hørselstap eller ikke.

Vår kollega og audiograf, Anna K Lejon, har sett nærmere på elever med nedsatt hørsel i den svenske skolen, og det kan åpenbart sammenlignes med norske forhold. Det er enkelte forskjeller når det kommer til trinninndeling og innføring av karakterer. Hennes refleksjoner er likevel så interessante at vi ønsker å dele dem.

Det er ikke så mange år siden skandinaviske barn med nedsatt hørsel ble henvist til spesialskoler for hørselshemmede. I dag går heldigvis de fleste barn og unge med nedsatt hørsel i vanlige skoler. De er nå i stand til å klare skolegangen helt fint. Undersøkelser har vist at kunnskapsnivået stort sett er likeverdig blant barn med nedsatt hørsel og normalt hørende barn. I alle fall frem til ungdomsskolen når karakterer virkelig tas i bruk.

Underveis i skoleløpet er det mange lærere som prioriterer livlige diskusjoner i undervisningen. Så langt høres alt bra ut. Det vil si, dersom eleven har normal hørsel. For elever med nedsatt hørsel kan det bli vanskeligere å følge med i undervisning når lydnivået er altfor høyt, enten de har hørselsimplantat eller bruker vanlige høreapparat. Det forstyrrer alle elever, men for elever med nedsatt hørsel blir det høye lydnivået mer forstyrrende.

Undersøkelser viser* at elever med nedsatt hørsel får dårligere resultater når karakterer innføres. Årsaken til dette er at undervisningsmetoden med flere gruppediskusjoner samtidig som klasserommet ikke alltid er utstyrt med hørselstekniske hjelpemidler.
Som audiograf har Lejon gjennomført studier på en videregående skole i Laholm (Sverige). Resultatet fra hennes studie stemmer overens med undersøkelser gjennomført i USA.*

Det viser seg at mellom 30% og 55% av undervisningen er basert på diskusjoner mellom lærere og elever og elever imellom. Hvis en elev med nedsatt hørsel bruker kun høreapparat, vil hun ikke kunne høre hva som sies, og derfor få utfordringer med aktiv deltakelse i klasserommet. For at eleven med nedsatt hørsel skal kunne delta i diskusjonene, må læreren repetere alt det andre elever sier og gjenta det riktig. Dette kan være en forklaring på hvorfor flere elever med nedsatt hørsel ikke klarer å følge med i undervisningen.

Det finnes en løsning på dette problemet. Bruk av digitale hørselsprodukter som er produsert og tilpasset for skoleundervisning vil være avgjørende for eleven med hørselstap. Den hørselshemmede eleven kan få en mottaker, læreren kan ha en mikrofon og i klasserommet kan det etableres flere mikrofoner for medelever.

I tillegg til den åpenbare fordelen at eleven med nedsatt hørsel får med seg all informasjon og meningsutvekslinger, viser andre undersøkelser at denne form for undervisning skaper et roligere og avslappet skolemiljø. Hver elev som ønsker å snakke får mulighet til snakke etter tur.

I Sverige har alle skoleelever rett på tilrettelagte hørselshjelpemidler – uansett alder. Landets audiografer, uavhengig om de jobber i offentlig eller privat sektor, er ikke alltid bevisst på dette. I tillegg er det ofte mangel på oppdatert informasjon om nyeste teknologien på markedet.

Elever med nedsatt hørsel kan få hørselshjelpemidler gjennom sin audiograf uten ekstra kostnader dersom det er tilrettelagt for det gjennom skolen. Det å utstyre resten av klassen med fire til fem mikrofoner kan selvsagt være et økonomisk spørsmål for hver enkelt skole, men med denne tilretteleggingen vil samtlige elever få like forutsetninger for en likeverdig skolegang.

Burde ikke dette være en selvfølge?

* Geers Predictors of reading skill development in children with early cochlear implantation.